Parkinsonisme

Parkinsonisme er et klinisk syndrom og en samlebetegnelse på motoriske tilstander eller bevegelses-forstyrrelser som følge av at celler i basalgangliene som produserer og lagrer dopamin, brytes ned. Dopamin er en transmitter substans (et signalstoff), som nervecellene trenger for å sende signaler rundt i hjernen og ut i kroppen. Mangel på dopamin gjør muskel kontroll vanskelig, og kan bl.a. føre til langsomme & trege bevegelser, stivhet i kroppen, balansevansker, en lut holdning og skjelving. Sistnevnte er særlig fremtredende i hvile, og forverres av psykisk stress. Litt forenklet, kan man si at parkinsonisme rammer hjernens autopilot, som tar seg av koordinerte bevegelser vi normalt ikke tenker mye på.

Parkinson sykdom utgjør omtrent 85% av sykdomstilfellene, og er den vanligste årsaken til parkinsonisme. Andre, mer sjeldne årsaker til parkinsonisme kan være progredierende supranukleær parese, multippel systematrofi, cortico-basal degenerasjon, Lewylegeme-demens, medikamentutløst parkinsonisme og vaskulær parkinsonisme. Tilstandene bryter ned dopaminlagrende celler i noen av de samme områdene av hjernen som Parkinsson sykdom, starter i voksen alder og forverres gradvis. Som gruppe kalles disse sykdommene parkinson pluss eller atypisk parkinsonisme og skiller seg fra vanlig Parkinsons sykdom både når det gjelder symptomer, forløp og ikke-motoriske tilleggs plager.

I starten er de motoriske symptomene på parkinsonisme ofte diffuse og opptrer først i den ene halvdelen av kroppen. Sviktende balanse, psykiske følgetilstander og demenssymptomer kan oppstå utover i sykdomsforløpet, og er gjerne blant symptomene det er vanskeligst å behandle. De fører ofte til stor funksjonssvikt. Fordi vi også vet at de fleste på et tidspunkt i sykdomsforløpet får problemer med tygging, svelging, stemme, pust, taleflyt, og/eller uttale, begynner forebyggende behandling av dette gjerne tidlig. Sykdomsforløpet varierer imidlertid fra person til person, og ikke alle får alle symptomene som er forbundet med tilstanden.