Taleapraksi

Taleapraksi er vansker med å uttale språklyder som følge av en ervervet svikt i nervesignaler fra hjernen og ut til tale-apparatet. Man blir ikke lenger i stand til å utføre tidligere lærte tale bevegelser. Ved taleapraksi vet pasienten hvilket ord hen vil si, men strever med å få muskelene til å lystre. Det er vanskelig å finne rett artikulasjonssted, eller å utføre bevegelsene raskt og i riktig rekkefølge. Ved feil uttale vil personen prøve å korrigere seg, men perseverasjon fører til stereotyp gjentagelse av feil talemotorisk bevegelsen igjen og igjen.

Forskning indikerer at programmering av komplekse handlinger, som for eksempel det å sette sammen språklyder til en ytring, er lokalisert i venstre frontal-lapp. Dermed vil taleapraksi ofte forekomme sammen med ikke-flytende afasi, som forårsakes av skade i samme område. Å skille afasi fra taleapraksi kan være vanskelig, fordi begge gir seg utslag  i forstyrret taleflyt. Det samme gjelder oralapraksi, som kan forekomme sammen med taleapraksi, men som omfatter manglende evne til å imitere/viljestyre bevegelser i munn- ansikt- eller puste- muskulatur. Man kan f.eks streve med å gape, suge, kremte, blåse, hoste, bevege stemmebåndene og/eller svelge på oppfordring.

Ved taleapraksi skal de talemotoriske bevegelsesvanskene  ikke kunne tilskrives pareser, sensibilitets-tap, eller andre tilstander i bevegelsesapparatet. Diagnose settes av lege, ofte etter utredning i tverrfaglig team med logoped etc. på sykehus/rehabiliteringspost. Pasienten følges deretter videre opp lokalt. Behandlingen må være intensiv, med daglige treningsøkter som følges opp ukentlig av logoped. Fordi hjernen er plastisk kan slik intensiv trening stimulere hjernen til å ta i bruk andre nervebaner enn de som er ødelagt/fungerer dårligere.