Rytmisk taletrening

Syllable-timed speech (STS), på norsk rytmisk stavelses-tale, er en teknikk hvor man snakker sammen med en rytme. Rytmen kan settes av en metronom - ved hjelp av en naturlig hørbar/følbar rytme - eller med utgangspunkt i en indre puls. Tradisjonelt har rytmisk tale blitt brukt ved at man legger lik vekt på hver stavelse med utgangspunkt i en stødig rytme. /det/vil/fo/re/gå/om/trent/slik/. Men denne måten å prate på kan høres svært monoton ut, og rytmisk tale har derfor blitt kalt robot-tale. Den har god målbar effekt på taleflyt, men oppleves ofte som vanskelig å ta med seg ut til hverdagslige situasjoner. Gapet blir stort mellom trening og anvendelse der livet leves.

En annen, mer naturlig måte å bruke denne teknikken på, er imidlertid å bruke rytmen til å definere fraser, hvorav et rytmisk slag representerer pausen mellom to fraser. Fordelen med denne tilnærmingen er at variasjoner i tonehøyde (prosodi) beholdes og at man kan snakke i et tilnærmet normalt tale tempo. Ordene blir ikke oppdelt på en unaturlig måte, noe som medfører til at treningen oppleves mer virkelighetsnær. /den vil høres/noe i nærheten/av dette ut/. I neste omgang kan det rytmiske slaget fjernes, og man forsøke i stedet å tenke/føle pausen mellom frasene. Vekten legges altså på å ta (naturlige) pauser i en talestrøm. Dette er noe som kan mangle ved f.eks. løpsk tale. 

Et taleflyt-program som bygger på denne teknikken, er Westmead programmet. Det ble utviklet i Australia, hvor det fremdeles brukes i utstrakt grad. Teknikken er ikke like omtalt eller benyttet i Norge, men kan brukes i behandling av både stamming og løpsk tale. Særlig i arbeid med stamming kan vektlegging av pauser være bevisstgjørende, og ha bedre effekt enn å jobbe med tempo. I arbeid med barn involveres foreldre i treningen, som inkluderer korte daglige økter med rytmisk tale. I arbeid med ungdom og voksne er det også fokus på daglig trening (da dette endrer vaner), og man forsøker å involvere naturlige omgangs-personer når treningen skal overføres til hverdagen.