Stemmevansker

Stemmevansker innebærer helt eller delvis bortfall av stemmen, eller endret stemmekvalitet, og/eller stemmevolum. Vanskene kan være organiske og forårsaket av medfødt, eller ervervet sykdom/skade i muskulatur eller nervebaner. Ved undersøkelse vil man i slike tilfeller se endringer, eller unormale forhold i strupen. Eller de kan være funksjonelle, som vil si at det ikke foreligger fysiologiske avvik som forklarer vanskene. I tillegg så kan stemmevansker også være sekundært relatert til andre sykdommer, som Parkinson, multippel sklerose, lungesykdommer og hjerneslag. Enkelte transkjønnete kan også oppleve stemmevansker.

Funksjonelle stemmevansker kjennetegnes av forandringer i stemmen, heshet, eller ubehag i strupen, uten at det er tegn til endringer eller sykdom på stemmebånd eller i strupen. Ofte oppstår vanskene som følge av uhensiktsmessig bruk av musklene som styrer stemme produksjon. Stemmestyrken hentes i slike tilfeller ofte fra halsen, i stedet for å forankre den dypere i kroppen. Å prate fra halsen vil si at man bruker hjelpemuskulatur - ikke støttemuskulatur - til å prate. I verste fall kan det føre til fysiske forandringer i strupen (stemmebåndsknuter el.), men de fleste slipper unna med en opplevelse av å bli slitne i strupen når stemmen brukes mye. 

Afoni betegner bortfall av stemmen, og innebærer at man kun får fram hviskestemme. Av og til kan det være innslag av stemmelyd, men man klarer ikke å styre eller kontrollere den. I et forsøk på å få fram vanlig stemme kan stemmen eller hviskingen presses ut. Afoni kan opptre plutselig, eller utvikles gradvis. Ved øre-, nese-, halsundersøkelse er det normale forhold i strupen bortsett fra at stemmebåndene ikke vibrerer (tilstrekkelig) når man forsøker å lage lyd. Det kan og føles mye spenninger i ytre hals- og strupemuskulatur og musklene kan være ømme når man kjenner på dem. Ved enkelte afonier kan de falske stemmebåndene legge seg over stemmebåndene ved lydering.