Stemmevansker

Stemmevansker er endringer i stemmekvalitet som følge av medfødt eller ervervet sykdom, skade eller forstyrrelser i taleapparatet. Noen ganger har dette en medisinsk bakenforliggende årsak som pareser, ødemer, svulster, polypper, hjerneslag eller nevrologiske sykdommer som f.eks. ALS, Multippel Sklerose eller Parkinsonisme. Det er snakk om tilstander som på ulike måter påvirker den motoriske kontrollen i taleaparatet, forstyrrer stemmebåndenes bevegelighet, legger press på nervebanen til strupen og forstyrrer nervesignaler knyttet til pust og stemme. Slike stemmevansker omtales som organiske, og antas i stor grad å være forårsaket av genetisk disposisjon. I noen tilfeller er de også medfødt, som ved Leppe- kjeve- ganespalte eller medfødte misdannelser i strupen, eller påført etter f.eks. kirurgi eller intubering ved for tidlig fødsel.

I de fleste tilfaller skyldes imidlertid stemmevansker overforbruk eller feilbruk av pust og stemme. Overdreven muskelaktivitet i forbindelse med stemmebruk er ofte årsaken til begynnende ubehag, smerter og tretthet i stemmen. Dette kan f.eks. starte med en forkjølelse. Likedan kan stress og vanskeligheter i hverdagen være medvirkende faktorer til at stemmen svikter. Vanskene omtales da som funksjonelle. 

I noen tilfeller kan funksjonelle vansker føre til strukturelle endringer i strupen, som stemmebåndsknuter eller inflammasjon/opphovning på eller rundt stemmebåndene. Dette er et godt eksempel på at det ikke alltid er lett å skille organiske og funksjonelle vansker fra hverandre i klinisk sammenheng. Organiske stemmevansker kan også føre til feil bruk som følge av forsøk på å kompensere for en svak, skurrete eller hes stemme. 

Noen yrker gir økt risiko for (funksjonelle) stemmevansker, fordi man må bruke stemmen intensivt gjennom en hel arbeidsdag, eller prate over vedvarende bakgrunnsstøy. Andre risikofaktorer kan være å ha en (for) «snakkesalig» personlighet, uhensiktsmessig stemmeteknikk (prate unødvendig kraftfult, i feil stemmeleie etc.), eller pusteteknikk (høykostal pust etc.), og hobbyer/interesser som krever mye bruk av stemmen. Tilhører man noen av disse risikogruppene bør man være særlig oppmerksom på symptomer relatert til stemmevansker, som:

• endret stemmekvalitet - has, skurr, pip, grov, ustabil, afonisk.
• ubehag ved stemmebruk - smerter, kremting, klump i halsen.
• generell stemmetretthet - svak, kraftløs, stemmebrist, ustabil.
• endret stemmeleie - mer monotont og dypere/lysere enn før.

Barn kan få organiske stemmevansker på lik linje med voksne. De er ofte utsatt for påførte stemmevansker i forbindelse med intubasjoner etc. fordi deres strupehode er mindre enn voksnes. Men barn kan på ulike måter også feilbruke stemmen og få funksjonelle vansker. Disse arter seg ofte som heshet og kan oppstå som en følge av mye og for kraftig bruk av stemmen (eks. mye roping ifm. lek), sang med presset stemme eller annen overbelastning av stemmen (i lek kan f.eks. lyder man lager for å være biler, båter maskiner etc. belaste stemmen feil). Funksjonelle stemmevansker rammer ofte pratsomme og aktive barn som er engasjerte og har mye på hjertet både hjemme og på skolen. Det er ikke uvanlig at barn får knuter på stemmebåndene. 

Ved mistanke om stemmevansker er det viktig gjøre en undersøkelse av strupen hos ØNH-lege som avdekker om stemmevansken skyldes feilbruk eller alvorlig sykdom som krever medisinsk behandling. Ulike stemmevansker fortoner seg likt, og symptomer er ikke nødvendigvis hørbare. Opplevd endring knyttet til stemmebruk bør derfor alltid tas på alvor. Resultatet av ØNH-undersøkelsen avgjør hvilke behandling som velges.

Ved funksjonelle stemmevansker bør logopedisk behandling settes i gang umiddelbart for å hindre forverring av symptomer og langvarige konsekvenser av vansken (sykemelding, sosial isolasjon etc.). Det kan dreie seg om bevisstgjøring av riktig balanse mellom stemmebruk og stemmehvile, hensiktsmessig puste- og stemme teknikk, samt arbeid med kroppsholdning og øvelser som styrker pust og stemme. 

Ved organiske stemmevansker er medisinsk behandling (operasjoner, botoxinjekson e.l.) nødvendig, og det tar ofte litt tid før en logoped får klarsignal til å starte opp videre behandling. Man skal imidlertid være oppmerksom på at organiske stemmevansker ofte fører til feilbruk av stemmen, som forverrer symptomene pasienten opplever. Veiledning og behandling fra logoped kan derfor i samråd med lege, være viktig før og parallelt med medisinsk behandling. 

Når det gjelder behandling av stemme vansker hos barn, er dette litt avhengig av vanskenes omfang og barnets motivasjon. Veiledning til foresatte og pedagogisk personell vil i noen tilfeller være tilstrekkelig men barn kan i stor grad nyttiggjøre seg direkte behandling hvis den tilpasses alder og personlighet. Manglende motivasjon bør aldri være et argument for å velge vekk direkte behandling. Da bør en alternativ og kanskje mer lekepreget tilnærming prøves ut.  

Mistenker du stemmevansker hos deg selv, noen du kjenner eller jobber med, ta gjerne kontakt med oss

Mer informasjon om stemmevansker finner du her