Stamming

Stamming er en nevromotorisk vanske som påvirker timing og rytme i taleflyten. Enkelt forklart så oppstår stamming når signaler som sendes til musklene når vi prater, ikke kommer frem akkurat slik som de skal. Resultatet blir hørbare forstyrrelser i taleflyten, i form av repetisjoner (av lyder eller stavelser), forlengede lyder og / eller brudd i tale flyten. Stamming starter som regel i 2 - 4/5 års alder, i en periode når hjernen modens raskt for å håndtere mer kompliserte språklige prosesser. I denne språkspurten er hjernen som mest sårbar, fordi kapasiteten til taleapparatet overskrides i forhold til modning. Man antar nå at det kan være en medvirkende årsak til at stamming utløses i denne alderen.

I barnehagealder er forekomsten av stamming på ca 10 %, mens 1-2 % stammer i voksen alder.

Kontakt oss

Mer om stamming

Stamming er oftest genetisk betinget med arvelighet opp mot 70%, muligens mer. Forskere undersøker nå genetiske signaturspor, som ser ut til å være representert i familier med konsentrert forekomst av stamming. Man har imidlertid ikke klart å finne spesifikke gener, som direkte forklarer de funksjonelle- og strukturelle forskjellene man ser i hjernen til voksne som stammer. Man er heller ikke helt sikre på om forskjellene man ser er et resultat av genetisk disposisjon eller om de skyldes hjernens tilpasning til, og håndtering av stamming. En faktor som ytterligere kompliserer ting, er at ikke alle barn som er disponert for stamming utvikler vansken, så genene må skrus på og aktiveres av mekanismer som vi enda ikke kjenner godt nok til. Man kan derfor finne stamming hos barn uten kjent familiehistorikk, fordi gener som er involvert i stamming ikke har vært aktivert i tidligere kjente slektsledd. Idag antar man at genetisk disposisjon er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig årsak til stamming.

Det trengs mer forskning for å bekrefte eller avkrefte de antagelser vi har om stamming pt. Det vi vet er at stamming best forstås som en nevro-motorisk forstyrrelse i taleflyten, relatert til timing i tale-motoriske nervesignaler. Det vi óg vet, er at stamming påvirkes av forsterkende og opprettholdende faktorer som finnes i barnet selv og i omgivelsene. Barnets sårbarhet, personlighet, kapasitet, selvtillit ol. vil, sammen med krav, reaksjoner og holdninger i omgivelsene, påvirke hvordan stammingen utvikler seg, og hvordan barnet reagerer på og håndterer sin stamming. Det er viktig å jobbe med begge ender av vektskålen, slik at omgivelsenes krav matcher barnets kapasitet.

Barn som opplever det ugreit å stamme, kan begynne å kjempe med ord og/eller forsøke å unngå ord de merker at de vil stamme på. Det kan føre til at de forsøker å presse ut ordene ved å bruke musklene i hele taleapparatet. Hvis strategien lykkes, noe den tilfeldig vil kunne gjøre før eller senere, prøver barnet den ut igjen. Muskelspenninger kan da utvikle seg til automatisert, ubevisst atferd, som er vanskelig å avlære. Unngåelse som følge av angst for å prate foran, til og med, ande mennesker er en relativt vanlig konsekvens av stamming. Hvis unngåelse blir omfattende kan den føre til isolasjon, sosiale og emosjonelle vansker, samt problemer med å fullføre skole eller stå i arbeid. Dette er konsekvenser som tidlig behandling kan forhindre eller reversere.

Behandling av stamming bør alltid gjøres av en kompetent logoped, med fordypning og/eller spesialisering innenfor taleflytvansker. Logopeden vil gjøre en grundig individuell vurdering av stamming, og velge den behandlingsformen som antas å kunne gi best effekt.