Parkinsonisme

Parkinsonisme er et klinisk syndrom og en samlebetegnelse på motoriske tilstander (bevegelses-forstyrrelser) som følge av at cellene i området av hjernen som produserer og lagrer dopamin (i basalgangliene) brytes ned og dør


Dopamin er en transmitter substans som nervecellene trenger for å sende signaler rundt i hjernen - og ut i kroppen. Mangel på dopamin gjør kontroll av muskulatur vanskelig, og fører til langsomme / trege bevegelser, stivhet i ansikt, armer og bein, balansevansker, lut holdning og skjelving i hender og armer. Dette er særlig fremtredende i hvile, og kan forverres av psykisk stress. Litt forenklet kan man si at parkinsonisme rammer autopiloten vår - den som tar seg av alle de koordinerte bevegelsene vi normalt ikke tenker så mye over at vi utfører.

Parkinson sykdom utgjør ca. 85% av sykdomstilfellene, og er dermed den vanligste årsaken til parkinsonisme. Dette er en nevrodegenerativ sykdom som ødelegger de dopaminspesialiserte cellene i substantia nigra. Andre årsaker til parkinsonisme kan være progredierende supranukleær parese, multippel systematrofi, cortico-basal degenerasjon, Lewylegeme-demens, medikamentutløst parkinsonisme og vaskulær parkinsonisme. Dette er snakk om mer sjeldne tilstander. Som gruppe kalles disse sykdommene parkinson pluss eller atypisk parkinsonisme og skiller seg fra vanlig Parkinsons sykdom både når det gjelder symptomer, forløp og ikke-motoriske tilleggs plager.

 

Symptomer deles gjerne inn i:

  • Motoriske - som skjelving, stivhet og langsomme bevegelser
  • Kognitive - som svekket hukommelse og konsentrasjonsevne
  • Psykiske - som apati, depresjon og kronisk utmattelse/fatigue
  • Andre ikke-motoriske - som søvnproblemer / smertetilstander

I starten er motoriske symptomer gjerne diffuse - og de opptrer som regel først i den ene halvdelen av kroppen. Sykdomsforløpet varierer fra person til person, og ikke alle får samtlige symptomer forbundet med tilstanden. 

Sviktende balanse, psykiske endringer og symptomer på demens er vanskeligst å behandle. I senere sykdomsfaser, hvor denne typen av plager fører til størst funksjonssvikt, er altså behandling utfordrende. Vi vet imidlertid at de fleste på et tidspunkt får problemer med spise og svelgefunksjon, stemme, pust, taleflyt og/eller uttale. Det er Ikke så rart tatt i betraktning at dette er noen av de mest kompliserte og finmotoriske oppgavene hjernen styrer. Det er viktig at slike vansker blir utredet og behandlet av kvalifisert logoped.