Narrativ terapi

Narrativ terapi er en samtalebehandling som tar utgangspunkt i at mennesker skaper mening i livet ved å konstruere identitetsskapende fortellinger. Tanken er at vi bruker historier eller narrativer til å beskrive- samt konstruere våre liv. Disse historiene er ikke bare individuelt forankret, men påvirkes av de kulturelt tilgjengelige fortellingene vi har rundt oss. Over tid blir noen narrativer akseptert som gjeldende versjoner av fortid, nåtid og fremtid mens andre blir avvist. Noen blir dominerende fortellinger, andre blir motstandsfortellinger.

I narrativ terapi arbeider man ikke med pasientenes sykdommer, symptomer, og problemer i seg selv. Man forsøker i stedet å få innsikt i vedkommendes fortellinger om seg selv, sin identitet og sosiale tilhørighet. Gjennom det kan man hjelpe mennesker med å bli bevisst hvordan historiene man forteller gjennom livet påvirker trivsel, selvoppfatning og synet på verden rundt seg. Målet er at pasienten skal få innsikt til å omskrive, eller lage nye historier - som kan styrke og forbedre deres selvtillit og yrkesliv, relasjoner og ferdigheter.

Et sentralt begrep innenfor narrativ terapi er «eksternaliserende samtaler». Her løsrives problemer og symptomer fra individet, for å kunne snakke om dem på en mer objektiv måte - som om de tilhørte noen andre. Tanken her er at det ikke er personen som er problemet, men problemet som er problemet. Man lager et skille mellom person og problem, slik at problemet får en ekstern posisjon. Dette gjør at personen kan komme i en bedre «arbeidssituasjon» i forhold til problemet. Gjennom samtaler kan problemet tydeliggjøres, avgrenses og utdypes slik at pasienten får et nytt forhold til det, og kan omskrive sitt forhold til det.