Løsningsfokusert terapi

Løsningsfokusert terapi (SFBT) tar utgangspunkt i at alle mennesker har iboende ressurser, som kan brukes til å oppnå den fremtiden man ønsker seg. Istedenfor å kartlegge problemer, mangler, negative erfaringer eller handlingsmønstre, så prøver terapeuten å hjelpe mennesker med å ta i bruk ferdigheter, evner og strategier som kan hjelpe dem å oppnå sin fremtidsvisjon på en vellykket måte. For å få til det må terapeuten være åpen, nysgjerrig og tilstede, og belyse små handlingsvalg pasienten gjør som kan gjøre en forskjell.

Løsningsfokusert terapi setter altså fokus på en persons nåværende situasjon, og fremtidige mål, ønsker og drømmer. Symptomer eller problemer blir tillagt liten oppmerksomhet. Dette må ikke forveksles med å overse det negative, men at man forsøker å se det positive selv i dette. F.eks. hvordan man har klart å ivareta seg selv i en konflikt. Hva som har fungert til tross for problemene. Hvordan man har ivaretatt seg selv - eller kanskje tatt nødvendig avstand. De positive sidene ved situasjonen er like sanne som de negative, og skaper mulighet for konstruktive tanker og ideer.

En viktig tanke i løsningsfokusert terapi er antagelsen om at mennesker gjør så godt de kan ut fra deres forståelse av situasjonen. Som terapeut må man akseptere at de handler ut fra sin forståelsesramme, uansett hvor uhensiktsmessig handlingene kan virke for andre. Man har en grunnleggende tro på menneskers endringskraft. Mennesker er i stand til å sette egne mål, og ta små nødvendige skritt i retning av målet.