Løpsk tale

Løpsk tale (eller tachyphemia) er forstyrrelser i taleflyten som følge av vansker med nevromotorisk timing, i form av for tidlig programmering av muskelbevegelser i tale apparatet. Enkelt forklart prøver personer med løpsk tale å prate fortere enn de rent nevrologisk og muskulært har forutsetninger til. Hjernen har da vanskeligheter med å finne den rette balansen for en jevn og rytmisk tale. Dette kan gi seg utslag i et ujevnt tale tempo med feilartikulasjon, avvikende frasering og pauser, bortfall av lyder, stavelser eller småord, forkortning av setninger, eller sammentrekning av et eller flere ord til utydelige fraser («chunking»). 

Årsaken til løpsk tale er ikke avdekket, men man antar at en genetisk disposisjon ligger til grunn fordi forskning viser at løpsk tale går igjen i enkelte familier. Det antas også at det er flere gutter enn jenter som har løpsk tale. Hjerneforskning viser at det er helt spesifikke områder i hjernen som er knyttet til løpsk tale, blant annet områdene som har med motorisk koordinering å gjøre. 

Personer med løpsk tale opplever ofte at de ikke blir forstått, men er som regel lite bevisst på at årsaken til dette ligger hos dem selv. Man antar at løpsk tale er omtrent like utbredt som stamming, altså ca. 1% blant den voksne befolkningen, men mørketallene er trolig store som følge av at få oppsøker hjelp for sin egen vanske (ikke er klar over at de har den), at vansken er lite kjent og ofte blir forvekslet med andre vansker. 

Sistnevnte henger sammen med at løpsk tale påvirker et stort antall funksjoner som også kjennetegner andre diagnoser/tilstander. Noen eksempler er vansker med konsentrasjon, oppmerksomhet, og/eller fokus. Det kan også være vanskelig for mange å holde «tråden» i en samtale eller å ha fokus på det samtalepartneren forteller. Ofte hører man uvanlig mange digresjoner eller «avsporinger» i fortellingene til en personer med løpsk tale, og de slipper andre lite til i en samtalen (turtakning).

Utredning og behandling av løpsk tale bør utføres av logopeder med videreutdanning eller spesialisering innen taleflytvansker. Som oftest vil behandling innebære overlappende faser med:

• identifisering og bevisstgjøring (gjøre personer med løpsk tale oppmerksomme på sin egen vanske i kommunikativ kontekst).
• innlæring og justering av teknikker som kan gi bedre kontroll på taletempo og flyt - samt arbeid med å gjøre disse naturlige. 
• overføring av lærte teknikker til naturlige settinger i hverdagen (gjøre personer med løpsk tale fortrolige med å bruke teknikk). 
• vedlikehold av teknikk over tid (gjøre personer med løpsk tale bevisste på at teknikker må brukes aktivt for å ikke hviskes ut.  
  

Har du, noen du kjenner eller jobber med løpsk tale og ønsker hjelp fra oss, ta gjerne kontakt

Mer informasjon om løpsk tale finner du her: