Dysartri

Dysartri er en artikulasjonsvanske, som følge av forstyrrelser eller svikt i muskulær kontroll av tale apparatet. Vansken innebærer manglende evne til å flytte musklene som skal til for å produsere tale som følge av pareser eller lammelser. Mangel på nevromuskulær kontroll kan begrense muligheten til å prate. Bevegeligheten i kjeve, tunge, svelg og lepper m.m. kan bli langsom, svak, upresis, og ukoordinert - som i sin tur kan gjøre stemmen hes, setningsmelodien monoton, og talen langsom, hakkete eller utydelig. Dysartri kan forekomme med ulik alvorlighetsgrad, og sammensetning av de nevnte symptomene. Ved anartri, er evnen til artikulasjon helt fraværende, mens andre kun har milde symptomer.

Dysartri er en sammensatt gruppe vansker som kan oppstå etter ulike nevrologiske sykdommer, tilstander eller skader i det sentrale og perifere nervesystemet. Det kan være traumatiske hodeskader, cerebral parese, hjerneslag, multippel sklerose, ALS og parkinsonisme. Det er ofte vanskelig å skille dysartri fra ikkeflytende afasi, taleapraksi, oralapraksi og nevrogen staming, som alle fører til forstyrrelser i taleflyt og som til en viss grad kan ligne på hverandre og overlappe.  Behandling består normalt av oral - motorisk trening, bevisstgjøring av artikulasjon, og innlæring av kompensatoriske strategier knyttet til regulering av tale-tempo, stemmevolum etc. Ved de mer alvorlige tilfellene av dysartri kan det óg være nødvendig å bruke alternative- og supplerende kommunikasjonshjelpemidler.