Yoga - i flere ulike former

Yoga stammer fra gamle, religiøse visdoms tradisjoner i India, som er flere tusen år gamle. Et grunnleggende prinsipp var at ved få kontroll over kroppen, så ville man kunne få kontroll over sinnet. Eller omvendt: kontroll over sinnet leder til kontroll av kroppen. Tanken er at slik kontroll vil føre til indre ro og fred. I vår moderne og vestlige verden har yoga nærmest blitt en motvekt til et liv fylt av stress og uro. For mange representer den nå en måte å være fysisk aktiv på, heller enn et levesett. Den har derav tapt mye av sin åndelige og religiøse funksjon, men mange opplever allikevel at den har en dypere betydning. 

Yoga består av som regel av ulike elementer, blant annet pusteøvelser, kroppsbevegelse, etikk, renselse, ulike former for meditasjon og tilstedeværelse, konsentrasjons-øvelser m.m. Det som kjennetegner klassisk yoga, er at alle øvelser utføres i et langsomt tempo kombinert med dyp pust. Det legges vekt på å strekke ut sener og muskler samt aktivere vagus-nerven, og det parasympatiske nervesystemet. De rolige bevegelsene gjør klassisk yoga  godt egnet for eldre, syke og mennesker med funksjonsnedsettelser. 

Det er enighet om at fysisk aktivitet er bra for helsa, og derav ikke overraskende at det gjelder yoga. Men det finnes i stadig større grad evidens for at yoga reduserer inflammatoriske tilstander i kroppen, senker stresshormonet kortisol, øker kapasiteten i immunforsvaret, og forbedrer søvnkvaliteten m.m. Dette har flere helsegevinster, som i større grad bør anerkjennes uavhengig av om yoga påvirker sykdomsforløp eller sykdoms-utfall direkte. Mange opplever at yoga gir dem et bedre liv, til tross for at sykdommen eller tilstanden deres ikke endrer seg.  

Dyp pust fra mellomgulvet aktiverer vagusnerven. Dette er kroppens lengste nerve, og en del av det parasympatiske nervesystemet. Den starter i hjernestammen, strekker seg gjennom hals, bryst, og mage, og kommuniserer med ulike organer. Redusert vagusaktivitet kan føre til overaktiv «fight-flight respons», som øker stress og emosjonell ubalanse. Når vi puster dypt og diafragma beveger seg fritt (en kuppelformet muskel som ligger rett under lungene og hjertet), masseres vagusnerven. Det fremmer en parasympatisk respons, som hjelper kroppen med å slappe av. Det bidrar óg til å senke hjertefrekvensen, og styrke kroppens cellefornyelse, evne til avfallssortering, samt blodsirkulasjon. 

Forskning har dessuten vist en tydelig sammenheng mellom vagusnerven og ADHD. Barn med ADHD har en redusert aktivitet i vagusnerven. Dette forverrer symptomer som dårlig konsentrasjon, emosjonell reaktivitet og hyperaktivitet. Det man tenker her er at vagusnervens funksjon påvirker hvordan ADHD-symptomer oppleves, ikke at den er direkte årsak til ADHD. Ved hjelp av yoga og pust, kan barn med ADHD få et verktøy for å håndtere stress og følelsesmessig ubalanse.